tirsdag 10. februar 2009

Vegetarianarane vaknar

I Norge kan du melde deg på realityprogrammet «Farmen» for å delta i det de betegner som kampen for tilværelsen. Her i India utspiller Darwins lære og næringskjeden seg foran øynene våre hver dag. Det slår meg at min opplevelse av økosystemet plutselig er enormt mye sterkere enn mellom trøtte nordmenn på Kiwi som velger mellom fiskepinner og hamburgere.

En kråke river og sliter i dagens bytte; en død rotte. Det gjelder å få i seg godsakene så fort som mulig, før noen andre oppdager gourmetmåltidet. Samtidig stapper en ape i seg en pakke med kjeks. Det står firkanter ut av halsen på den; kjeksene slukes hele. I sanden spreller en fisk og lengter etter havet. Den er lagt igjen for å dø fordi den er for liten til at noen har interesse av å spise den.

Dyrenes kamp går det an å forholde seg til. Det kan være tøffere å ta innover seg alle menneskeskjebnene. Det gjør noe med deg å møte mennesker som bor på gata og som ikke har mat hver eneste gang du selv er på leting etter et sted å spise. Det er da vegetarianeren i meg våkner. Det er enormt ressurskrevende å produsere kjøtt. Å ha et bevisst forhold til sultproblematikk og kjøttproduksjon dreier seg ikke om at det ikke er greit å like biff, eller at det er galt å spise kjøtt i det store og hele. Det handler om at de enorme mengdene med kjøtt som mennesker i vesten får i seg i løpet av et år er et grunnleggende problem ved verdens matvareproduksjon.

Så vi spiser lite kjøtt for tiden. Nå er det ikke til å stikke under en stol at dette også handler om hva slags mat man har for hånden. Å være vegetarianer i Etiopia har jeg prøvd, og det er verken lett eller fristende, selv om det er få land der du får sulten så tett innpå som akkurat der. Inderne lager den beste vegetarmaten i hele verden. Det er enormt mange som er vegetarianere, og med tilskudd av bønner og linser så tror jeg at man får i seg de næringsstoffene man trenger. For å være helt ærlig så trenger ikke indisk mat kjøttet. Mens mye vestlig mat er konsentrert rundt en kjøttbit av noe slag så blir de i indisk mat noen klumper med protein som godt kan være der, men som strengt tatt ikke er nødvendige.

I India er kampen om tilværelsen reell. Som norske studenter med lån fra staten på kontoen lider ikke vi noen nød, men vi preges av den verdenen vi nå lever i.

2 kommentarer:

  1. Hei Heidi og Miriam! Terje sendte meg lenke til denne blogen deres. Takk skal dere ha. Me like very much. India blir som havet. Jeg kan aldri få nok. Flotte skildringer og observasjoner. (Indere elsker slagord - og det er mye underholdning i det. Husker selv et par fra de stupbratte øde fjellområdene i Ladakh, nord i India, hvor det stod veistøtter hele veien. Også hver av de var unike. Har notert de i en bok et sted... Som feks: DADDY DRIVE SLOW - ORPHANY, NO, NO, NO. Og: BETTER MISTER LATE THAN LATE MISTER. Ha en skikkelig god reise videre. Hilsen Paul Martin

    PS. Fikk smake en Dosa i Birmingham, UK, just i forrige uke! Åhhh himmelen kom nær! Hils India

    SvarSlett
  2. Man kan også lage god og næringsrik vegetarmat i Norge. Vi hadde f.eks en 5-retters vegetarmiddag på gourmetkvelden forrige fredag:)

    SvarSlett