Uvante distraksjoner

Da jeg gikk til lunsj i dag ante jeg fred og ingen fare. Vi fant et fint sted å lese etter forelesningen. Et lite stråtak som ga godt med skygge, og fire stoler under. Etter å ha sett mer på klokka enn i bøkene da det nærmet seg lunsjtid spratt vi opp da matklokka ringte kl ett. Vi lot bøkene og sekkene ligge på leseplassen.

Da hadde vi ikke tatt med i beregningen hva disse kunne komme til å bli utsatt for i mellomtiden. I palmene rundt studiesenteret bor en storfamilie med kråker. En eller flere av disse hadde noe usagt med vårt pensum, og benyttet sjansen mens vi var borte. Den (eller kanskje de var flere?) hadde revet ut side en, og et avsnitt på side 39. Etter slosskampen bæsjet den på side 26, og med god hjelp av vinden var bæsjen spredd rundt i boka. For å understreke sin misnøye med vår tilstedeværelse i dens hjem (eller noe lignende) bæsjet den også på sekken min.

Å ta hensyn til at slike hendelser kan finne sted når jeg forlater lesesalen for en halvtimes tid er jeg ikke vant til. Det fikk meg til å tenke på noen andre distraksjonsmomenter vi møter mens vi studerer her, som jeg ikke hadde så mye kjennskap til for noen uker siden.

Distraherende elementer du ikke finner på lesesalene ved Universitetet i Oslo:
- Kråker
- Løshunder (med løpetid)
- Forbiflytende fiskere på fiskekano
- Tamilsk sang
- Volleyballspillere
- Duften av curry og lyden av folk som kokkelerer med kopper og kar
- Maur