Kraesjlanding i India

En anbefaling: Ikke padraa deg en skikkelig forkjoelelse og kjip hoste foer du skal ut paa langtur. Etappen natt paa Gardermoen, fly, mellomlanding, fly, mellomlanding, fly var ganske slitsom for Heidi som var i daarlig form. Men etter en jevn stroem av doc, paracet, fisherman's friend, snoerr og neseblod landet vi i Chennai. Bagasjen var med og alle praktiske ting paa reisen gikk overraskende bra. Da vi kom frem til hotellet som vi hadde bestilt og betalt paa internett stod det tre menn og ventet paa oss. Pluss en mann i telefonen som kunne fortelle at de hadde sendt oss en mail om at hotellet var fullt. Klokkeslett: 03.30. Sted: Ukjent by i India. Vi mente aa huske at en vis mann en gang hadde sagt (Nora: kanskje det var Ibsen?) at det ikke er anbefalt aa vandre gatelangs alene nattestid. Saa vi soekte tilflukt paa det naermeste aapne overnattingsstedet; et businesshotell som definitivt ikke hadde backpackere som maalgruppe.

Noen timer i Chennai var nok til aa overbevise om at den sjette stoerste byen i India var et blindspor paa denne delen av reisen. Vi roemte i gaar soerover til turistturistturiststedet Mamallapuram. Byen er et lite stykke Syden, med masse hvitinger, palmer, smykker og tilpasset mild mat. Ikke akkurat hard core... Men vi unnskylder oss med at vi har nok tid til aa oppdage det virkelige India i maanedene som kommer.

Vi blir her til helgen, da reiser vi videre til Pondicherry, hvor vi skal moete de andre norskingene. Skolen begynner paa tirsdag. Paa lengre sikt er planen i korte trekk: 3 mnd studier i Pondicherry, 3 uker hos en indisk familie nord for Mumbai, 2 mnd jobb paa Sri Lanka og til slutt 2 uker ferie paa Sri Lanka.

Vaar store reise er endelig i gang...