mandag 20. juli 2009

Lokaldemokrati og tøffe unger

4. juli: Vi blir plassert foran en stor forsamling. Tre menn litt lengere opp i åra enn oss har allerede inntatt de andre stolene på scenen. Dette har blitt ett nokså vanlig syn; oss og noen eldre gubber som sitter foran en lydhør forsamlig. I dette tilfellet ca 200 medlemmer av en sarvodaya-forening i en landsby utenfor Pollunaruwa. Sammen med oss på podiet er Masumi, vårt japanske alibi, og en tolk.

Interessene til vår noe spesielle tolk preger vårt møte med landsbyens beboere. Han oversetter det han vil oversette, og legger inn spørsmål om Norge, USA og Japan underveis. Ting tyder på at disse landene er hans referanseramme utenfor Sri Lanka. Ligger Niagara Falls i Norge eller USA? Det kan jo bare være ett av to.

Men mest av alt bærer samtalen preg av at vår tolk om få uker uteksamineres fra universitetet i Anuradhapura, der han studerer turisme og japansk. Lange utredninger om what a beautiful country Sri Lanka is kombineres med japanske gloser. Det viser seg at det han hadde blitt ringt om kvelden før var å tolke for tre japanske jenter. Riktignok ser Masumi en smule japansk ut, men vi har lite å stille opp med på den fronten. Han startet dagen med et «god morgen» på japansk, og på våre usikre smil forstod han at han var blitt lurt. Masumis japanskkunnskaper er omtrent like begrensede som vår singhala. Vi må skuffe ham med vår manglende japanske tilhørighet, men smiler høflig når han viser oss ordlistene sine.

Det er et årsmøte i en landsbys Sarvodaya-lokallag vi deltar på. Et nytt styre skal velges, og den middelaldrende presidenten taler om at ungdommen må trå til og ta over lederskapet. En slik landsbykomite som de skal velge består av 28 personer, og alle de følgende gruppene skal være representert med et bestemt antall personer; barn, ungdommer, kvinner, menn og eldre.

Nye tillitsvalgte fra alle grupper trekkes frem, og vi er imponerte over engasjementet. Vår tolk velger å komme med egne refleksjoner over temaet fremfor å oversette det som sies til oss. Sri Lanka er et fantastisk vakkert land, med et uendelig antall turistattraksjoner, kan han fortelle. Og fortsetter; men lankesere er bare opptatt av å tjene penger, og de bryr seg ikke om andres ve og vel. Denne konklusjonen undrer vi oss over, ettersom vi sitter på et lokalt årsmøte i en organisasjon som nettopp organiserer folk som jobber frivillig for å bedre velferden for alle på Sri Lanka. Det er det største årsmøtet i noe lokallag vi har sett.

Ambisjonen om nye og yngre krefter i ledelsen blir imidlertid ikke møtt. Den samme presidenten som nettopp tok avskjed taler nå som ny leder. Grunnet vår noe selektive tolk får vi ikke vite hva som er planene for det neste året. Men med vår bakgrunn som barnerettighetsaktivister er vi imponerte over at et lokallag i en landsby på Sri Lanka har med seg både ungdomsrepresentanter og barn i sitt styre.

Møtet går mot slutten, og vi spør om vi kan få snakke med de tre barna som nettopp er valgt inn i styret. Gehanadira, Sanduni og Darsha har deltatt under hele årsmøtet. De er tolv år gamle, og har en klar ambisjon for sin periode: De vil bygge et «Children's society». Der skal de organisere aktiviteter for barna i landsbyen, blant annet tradisjonell dans og sang. Vi blir nok en gang slått av hvor sterke og tydelige mange barn i India og på Sri Lanka fremstår. Deres klare tanker og ambisjoner sier mye om hvilken ressurs de er. Det er bra å se at organisasjonen vi jobber for har forstått verdien av å inkludere barn og unge.

En dose turistguiding og en god porsjon lokaldemokrati, samt sjokoladekjeks og ananas-juice. En god dag på den frivillige jobben.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar