En kongelig president

Den lankeseren jeg møter oftest er presidenten. Han er over alt.

På et eller annet vis har jeg vendt meg til flaggene. De har vært på alle kanter siden vi kom hit til landet. Da krigen var erklært over og LTTEs leder død gikk det ut melding fra myndighetene om at alle husstander og institusjoner skulle flagge til ære for soldatenes heltedåder. Slik ble vi godt kjent med den vaiende løven. Jeg reagerte sterkt på det i begynnelsen, og synes fremdeles at det er ubehagelig. Men alt man har rundt seg hver dag blir etterhvert en slags bakgrunnsstøy.

Det samme gjelder presidenten, Mahinda Rajapaksa. Den eneste verdenslederen som effektivt har bekjempet terrorisme, i følge avisene. Det har enda ikke skjedd at jeg har åpnet Daily News, regjeringens engelskspråkelige avis, uten at de referer en eller annen person som hyller de uvurderlige egenskapene til landets leder. Man kan lett få inntrykk av at det var presidentens unike egenskaper alene som sørget for myndighetenes militære seier.

Men det er ikke bare regjeringsorganene som hyller ham. Det gjør også folk vi møter. Svært mange sier at landet endelig har en god leder som skal sikre Sri Lanka varig fred. Om flertallet mener dette, eller om det bare er de som roper høyest, er vanskelig å si. Men valgresultatene fra de av provinsene som nylig har hatt valg sier sitt: Regjeringspartiet gjør det sterkt. «Det er ingen som har noe å stille opp med mot ham nå», uttalte en meget oppegående mann vi snakket med.

Støtten uttrykkes gjennom bilder av Den Store Leder. En ting er at det alltid er bilder av presidenten i avisa. Det er ikke slike arenaer det er snakk om. Vi snakker enorme bannere og reklameplakater, med få meters mellomrom langs veien. Bildene henger ved siden av sjokoladene på kiosken, og en president dingler ned fra speilet på trehjulingen. Folk har klistret opp Mahinda på husveggene sine, på bussen og på bilens frontrute.

På mange av bildene er av presidenten sammen med væpnede soldater, men på de fleste er han alene. Smilende president, alvorlig president, president som kysser bakken, som klemmer en annen mann, som vinker, som ber. Alltid i hvite klær. Alltid med et rødt skjerf rundt halsen. Det hersker liten tvil om hvem som har makta. Det er ham som i avisa refereres til som «His Excellency».

Begeistringen over presidenten har også nådd populærkulturen. En hit på lankesisk radio for tiden handler om presidenten, og har følgende tekst;

Long life to you, oh great king
The gods gave us a gift
observe we now, have a king
a great king, dear vadra sing
he made a country one once again
a county one once again

Long life to you, oh great king

From the tip of the north
to deep down south
tears and sighs were aplenty, you healed us all
by uniting us all
crowns still not first from home and afar
great king

Long life to you, oh great king
proud and pleasant east
with the dawn of peace
gave us spring in the north
the man you are, great kng
you who raised our nation, the whole wide world, great kiing

Long life to you, oh great king
The gods gave us a gift
observe we now, have a king
a great king, dear vadra sing
he made a country one once again
a county one once again

Long life to you, oh great king
Long life to you, oh great king
Long life to you, oh great king

Spesielt interesserte kan høre sangen her.

Den er enormt populær. Begynner noen å synge sangen kan de fleste synge med. Så har man et alternativ til nasjonalsangen, som spilles og synges over en lav sko.

Det er delte meninger om denne hyllingen av presidenten. Noen mener Sri Lanka er på god vei til å utvikle seg til et diktatur. Andre mener landet endelig har fått den handlekraftige og sterke lederen det trengte.

Det er en spesiell tid på Sri Lanka.