Å være på steder der det ofte er veldig mye folk på tidspunkter da det er nesten folketomt har jeg alltid likt. Da jeg var liten elsket jeg Tusenfryd i småregn. Ingen kø, og ikke noe mas. Perfekt! Hvordan kan folk finne på å reise med barn til fornøyelsesparker i strålende sol? En hel dag i kø med grining er ikke noe å trakte etter, synes jeg.
Sånn sett har jeg fått det akkurat som jeg vil på denne reisen. Hvor enn vi kommer er det tomt for folk. De ansatte trekker på skuldrene og sier «completely off season». Fullt er et fremmedord for hotellene på Sri Lanka i disse dager. Når vi i helgene har reist ut på tur har vi stort sett hatt hele hoteller for oss selv.
Forrige helg var vi på safari og så langt flere ville dyr enn hvite mennesker. Denne helgen besteg vi Sigiriya Rock, av noen beskrevet som Sri Lankas største turistattraksjon. Det er en spektakulær opplevelse. 180 meter rett opp fra bakken står steinen. På denne fant buddhistene det for godt å etablere et kloster for 2300 år siden. Etter dem kom visstnok kong Kassapa, en myteomspunnen historisk figur, og etablerte et palass på samme sted. Det er en fin tur opp, og utsikten er fantastisk. Å komme seg ned må man regne med at tar omtrent 2 timer, opplyste Lonely Planet oss om. Vi brukte 15 minutter.
Faktum er at Sri Lanka er som skapt for turisme. Øya er liten, og det er enkelt å komme seg rundt. I løpet av et par timer kan man reise fra fantastiske strender ved kysten opp i frisk luft og fjell-landskap i høylandet. Hvor enn man drar er naturen vakker. Den byr på tropiske frukter og ville dyr. For de kulturelt interesserte finnes tradisjonell sang og dans, samt en god dose historie innenfor ruinene i de gamle byene.
Øya er så behagelig og oversiktlig at vi mistenker dette for å være årsaken til at det er så ufattelig mange bistandsprosjekter her. Det er enkelt og greit å drive bistand i dette landet. Du kan reise til en landsby, se at de trenger sanitæranlegg, sykehus, skole eller [putt inn fritt valgt interessefelt] og gi dem dette. Mens du hjelper de fattige kan du bo i Colombo og spise middag på femstjerners restauranter hver dag, for de er både billige og lett tilgjengelige. Uansett hvor landsbyen du velger å «hjelpe» ligger kan den nås på under en dags kjøring i en snasen bil.
Dette er i stor kontrast til India. Hvor i all verden skal man begynne? Fattigdommen er så stor og så synlig. Hvor enn du bor kan du ikke skjerme deg fra den. Byene er alt for store og støyete, på landsbygda har de ikke de fasilitetene en vestlig bistandsarbeider vil ha. Hva enn du prøver å gjøre vil du oppleve at det bidraget du yter vil innebære en minimal forandring. Du vil fremdeles ha millioner av fattige rundt deg hver dag.
Å redde de fattige i India kan synes umulig. Å utvikle Sri Lanka derimot virker oppnåelig.
Men tilbake til turismen. Det er mange grunner til at det ikke er turister her nå. En grunn er at det faktisk ikke er sesong. Turistene pleier å komme i august og i perioden desember – februar. Men utover dette er det jo slik at det ikke akkurat er reklame for Sri Lanka som ferieparadis som har rullet over TV-skjermene i vesten det siste året. De fleste turistene som kommer hit nå velger å besøke landet fordi de allerede har en eller annen relasjon hit.
Forskjellen på Tusenfryd og Sri Lanka er at jeg ikke er så bekymret for om Tusenfryd går rundt. Som turister her til lands får vi imidlertid livene til de som er avhengige av turismen tett på kroppen. Desperate familiefedre- og mødre som trenger den inntekten de ikke får når det ikke turister her. Plutselig kjøper vi tjenester vi egentlig ikke har bruk for. Fordi det ikke er noen andre her. Samtidig tenker vi på hva det vil gjøre med Sri Lanka dersom det blir varig fred, og turismen eksploderer (noe samtlige i denne industrien forventningsfult venter på). Turisme er jo ikke nødvendigvis et gode. Kanskje kan landet få en god og viktig inntekt fra utenlandske besøkende. Det krever imidlertid en god og bevisst politikk som begrenser mulige skadevirkninger, og som sørger for at ikke pengene havner hos alle andre enn lokalbefolkningen. Men det er lite som tyder på at det er slike ting myndighetene jobber med om dagen. De har fremdeles hendene fulle med feiringen av en krig de har vunnet.
Hvor lenge turistattraksjonene på Sri Lanka vil stå øde er uvisst. I likhet med fremtiden til resten av landet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar