Vi drukner i Gandhi

For øyeblikket består dagene våre ikke av spesielt mye annet enn Gandhi. Vi har en gruppeoppgave som vi har jobbet med i mange uker og som skal innleveres om ikke så lenge. Problemstillingen er: In what ways has Gandhian legacy influenced movements fighting the mainstream conception of development in India today?

Et kort og ikke-akademisk sammendrag: Gandhi var en ganske kul fyr som levde for hundre-og-en-del år siden. Han tenkte mange store tanker om sannhet og ikke-vold, mens han samtidig kastet det britiske kolonistyret ut av India. Etter frigjøringa i 1947 gikk det nedover for Gandhi. Han ble tatt livet av i 1948, og de han hadde kjempet for frihet sammen med kastet alle de fine tankene hans om utvikling for India på båten. Nehru og gjengen ville heller surfe på moderniseringsbølgen og utvikle India på den fine, vestlige måten. Så de bygde enorme dammer, hogde ned skogene og industrialiserte landbruket. At det var noen folk som egentlig bodde der dammene ble bygd og at folk mistet livsgrunnlaget da skogen forsvant og sånn var bare noe av greia. Litt svinn må man tåle, sa Nehru.

De som ikke likte denne politikken så godt tok til å marsjere, demonstrere, skrive brev, sultestreike, og andre ikke-voldelige greier. Når de lurte på hva de skulle gjøre stjal de ideer fra Gandhi. Og når modernitetsfolka sa at utvikling med økonomisk vekst var den eneste løsningen svarte de nei. For Gandhi hadde også kommet på noen måter som samfunnet kunne organiseres på, der man ikke trengte å drukne folk med store dammer.

Konklusjonen er at det er litt kult å være sosial bevegelse i India. Fordi han Gandhi-typen fant på masse lurt som man bare kan si når det kommer store, stygge, mektige menn og påstår at det ikke gjør noe om bøndene tar livet av seg i fleng så lenge India blir en av verdens største økonomier.

Er ikke det bra?

Dessuten kommer mamma (Heidi sin) til Pondicherry i natt. Det blir skikkelig fint å få besøk! God påske :)