Fra et eventyr til det neste

Vår tid i Pondicherry nærmer seg slutten med stormskritt. De siste ukene har flydd forbi med ferdigstilling av gruppeoppgaven og besøk fra Norge. Det er rart at vi er ferdige her allerede. I et år har vi spart, tenkt og planlagt vårt studieopphold i India. Og plutselig er det over! Ti uker går fort, spesielt når det er så mye å oppleve.

Byen vi har bodd i er fantastisk fin, og det kjennes godt å føle seg hjemme et sted som på mange måter er så fremmed. Det gjør at det er litt trist å skulle reise. Samtidig er opplegget vi har vært med på rimelig intenst. Vi har bodd i en norsk koloni bestående av nærmere femti ungdommer, og det innebærer definitivt et noe spesielt sosialt miljø. På den positive siden er det alltid hyggelige folk å henge med, og det er mange veldig bra mennesker her. Men det har også utviklet seg en sutrekultur der klaging er et grunnelement i nesten all samhandling. Det er ganske slitsomt. Jeg synes gruppepsykologi er et spennende tema å lese om, men å leve midt i slike prosesser har jeg fått nok av. Vi skal ut på nye eventyr, så selv om det blir trist å forlate Pondicherry så er det samtidig starten på neste fase.

Vi er riktignok ikke helt ferdig med å studere enda. Hjemmeeksamen ble utlevert i går, og den skal vi skrive mens vi er i Gujarat. Temaene vi skal skrive om er spennende, og vi gleder oss masse til å bo hos en indisk familie i noen uker. Det blir nok en liten dose kultursjokk ift kolonilivet vi har levd til nå, men vi tror at vi er klare for det. Eneste bekymring er varmen. Her i Pondy er det varmt nå. Såpass varmt at alle klær er våte av svette etter en times rusling i byen. Vi har ikke vært så mye plaget med det frem til nå, men begynner å kjenne at hodet blir påvirka. Dit vi skal er det imidlertid enda varmere... Men hjemmeeksamen i 40 grader skal vi fikse. Vi får satse på at alt går bra med den rette innstillinga.

I morgen tidlig krysser vi landet med fly på jakt etter nye gode opplevelser og små historier. Tiden med trådløst internett på rommet er fordbi. Men vi skal selvfølgelig skrive fra tid til annen når vi får tilgang på nett. Vår store reise har bare såvidt begynt...