Til ungdommen

På en smal vei mellom irrgrønne tebusker og en liten landsby er et stilas satt opp. Et enormt reklamebanner med bilde av en hvit dame og budskapet «Only party girls can apply» er spent over trestokkene. Plastikken gjør sitt beste for å hindre det kalde fjellregnet i å trenge gjennom. Uheldige utvalgte får allikevel en kald strøm av vann ned i nakken. På veien under presenningen står 200 ungdommer fra Sri Lanka. Våte føtter i små sandaler krymper seg i kulda. For en gangs skyld i løpet av en hel helg er gruppa stille. De lytter til to utrente sangstemmer som fremfører «Til Ungdommen». Vi er på fredsleir.

I den høyestliggende landsbyen i det lankesiske høylandet fant fredsaktivitetene sted denne helgen. Ungdommer fra ulike steder i regionen var samlet. Sammen diskuterte unge muslimer, tamiler og singhalesere hvordan de som ungdom kan bidra til å skape fred. Målsettingen med helgen var å skape en arena der de unge kan snakke, og også gjøre noe sammen. Organisasjonen vi jobber for nå driver mye med dugnadsarbeid. Ideen er at dersom man skaper noe sammen og gjør et arbeid der man er gjensidig avhengige av hverandre kan man lære hverandre å kjenne, og ødeleggende stereotypier kan brytes ned. Vår egen deltakelse i diskusjonene er naturlig begrenset av våre mangelfulle tamil- og singhalakunnskaper. Men å grave grøfter i regnvær var skikkelig fint. Vi stod på til gjørma nådde hårfestet. Til stor fascinasjon og begeistring fra de lokale.

En uke tilbragte vi i storbyen Colombo. Så bar det ut på landsbygda igjen, denne gangen den lankesiske. Nytt hjem hos familie med begrensede engelskkunnskaper. Vi begynner å bli gode til det nå. Å snakke i enkeltstavelser er obligatorisk. Henging på kjøkkenet fungerer alltid. Damene blir glade når vi interesserer oss for matlagingen, og sammen kan vi peke på grønnsaker og si det engelske navnet. Denne familien driver småskala jordbruk, og far i huset er rektor på en skole. De har mange flere ting og møbler enn vår familie i India, sannsynligvis er de nokså velbeholdne i forhold til andre i landsbyen og området rundt. De dyrker kjente arter; gulrøtter, purre, vårløk, avocado, jordbær (!) og rødbedter. Datteren i huset er tre år, og veldig beskjeden, bortsett fra når hun fremfører dans på stuegulvet. Dessuten ble vi kjent med nevøen til han vi bodde hos, som er den hippeste bonden vi har møtt. Han kunne spasert rett ut av en nike-reklame, og spiller gitar hver kveld. Men han bor altså i denne landsbyen, er bonde og litt usikker på hva internett er for noe.

Kort oppsummert: Fantastisk fjell-landskap, frisk luft, kulde, fred, ungdommer, fysisk arbeid, nye bekjentskaper og sprenging av egne grenser når det gjelder sang foran store forsamlinger. En bra helg!