En økologisk opplevelse

Mangas gård overrasker stadig. Den er ikke stor etter norske målestokker. Litt bomull, mango, dadler og chikko-frukt er det som produseres for salg. Resten er til eget bruk. Mye av frukten og grønnsakene vet vi enda ikke navnet på. Men av kjente arter kan nevnes papaya, gulrøtter, guava, granateple, vannmelon og kokosnøtt.

Når Asbai skal trylle frem sin herlige mat er råvarene lett tilgjengelige. En liten runde rundt i hagen og den magiske masala-boksen med krydder er alt som trengs. Til brødet behøves mel. Vi tar med et bærenett til mølla og det fylles med varm, nykvernet hvete. Ris og linser kjøpes på samme måte hos den lokale kjøpmannen. Det er veldig sjelden plastikk medbringes til Mangas hus. Hvis man tenker på norske søppelbøtter er det utrolig at det går an. I Norge lever vi et liv pakket inn i plast.

Melk er en hovedingrediens i kostholdet. I grålysningen melker mor bøffelen. Vi våkner etter en natt under stjernene av at Manga gjennomfører sitt religiøse morgenrituale med røkelse og ringing i en liten bjelle. Når søvnen er gnidd ut av øynene er det tid for å lage surmelk. Et redskap som ganske sikkert blir vist frem under barnas dag på Maihaugen tas i bruk. Manga har stolt fortalt at dette er et moderne apparat. De har også et moderne sted å tenne ilden når de skal lage mat. Det gir mening og høres rart ut på en gang. Ideen om modernitet følger en lineær tankegang. Dette redskapet er videreutviklet fra noe de hadde før, og kan dermed betegnes som moderne. Men hadde en dørselger dukket opp med denne nyvinningen på en norsk gård ville modernitetsargumentet antagelig fått lite gjennomslag. Om det er moderne eller ikke er imidlertid ikke så interessant. Vi får laget surmelk, og til gjengjeld trent litt.

Gjenbruk er et kjennetegn ved gode naturvennlige løsninger. Hos Manga er vannet et godt eksempel. Brønnen hans går mange spa-dusjer en høy gang. Vannet pumpes inn i et stort basseng der det er drikkevann, så renner det ned i et andre basseng der vi bader. Liter på liter med flommende grunnvann er fantastisk! Det hadde vært elendig ressursbruk om det bare var for vårt velbehag. Men ut fra bassenget går vannkanaler, så vannet renner videre ut til avlingene. Slik vanning er helt nødvendig for at det skal være mulig å dyrke noe i et så tørt område som Kutch.

Da mamma var på besøk i Pondicherry var vi på et økologisk luksushotell ved sjøen. Vi bodde i bambushytter, og alt fra shampo til mat var økologisk produsert. Det var et herlig sted. Enkelt og behagelig på samme tid. Etter noen uker på den indiske landsbygda står det tydelig for oss hvordan historien går i sirkler. Manga og familien lever midt i en økologisk opplevelse uten at de betaler tusenvis av rupi per natt for det. Det er livet deres. Mens det økologiske luksushotellet helt tydelig jobbet veldig hardt for å sikre økologien så lever mange småbrukere i India i pakt med naturen helt av seg selv. Moderniseringa og industrialiseringa har ikke nådd ut til alle hjørner av det rurale India enda. En reise mellom by og land er også bevegelse i tid. De store forskjellene fremtvinger mange tanker om hvem som egentlig lever et godt liv. Fordelene og ulempene ved tradisjonelle og moderne samfunn er vel noe av bakgrunnen for at urbane folk i vesten nå etterspør lokalprodusert mat.

Oppholdet hos Manga gir mye innsikt inn i det vestlige forbrukersamfunnet. Det er liten tvil om hvilken levemåte naturen hadde valgt for menneskene, dersom den hadde noe den skulle sagt. Men det vet vi jo at ikke er tilfellet. Desverre må denne hyllesten av det enkle liv ende pesimistisk. Samfunn som Zarpara spises levende av enorme fabrikker. De kommer fra alle kanter. Her har de drevet landbruk i tusenvis av år. Om hundre år ligger det i verste fall en fabrikk her. I beste fall et økologisk luksushotell.