Endelig litt action

Forrige helg ville vi ut på tur. Vi valgte bestemmelsesstedet, Madurai, først og fremst fordi man kan kjøre tog dit. Tog i India er fantastisk, og forventningene våre var store.

I Pondicherry finnes det en enorm og prangende togstasjon, der det er ypperlig å kjøpe billetter. Grunnen til at det er ypperlig er at det nesten ikke er folk der, fordi det stort sett ikke går tog til Pondicherry. Så da vi skulle til Madurai med natt-tog måtte vi først gjennom en humpete tur med lokalbussen som tok omtrent dobbelt så lang tid som de 40 minuttene vi var forespeilet.

Vel fremme i Villapuram hadde vi fremdeles god tid til toget. Vi slo oss ned på laidies waitingroom som vi delte med noen nysgjerrige og blide indiske damer. De var veldig interesserte i å snakke med oss. Dessverre for oss ble kommunikasjonen noe enveis, ettersom de bare snakket tamil. Men vi delte bananene våre med dem, og tror at de var fornøyde med det.

10 minutter før vårt tog skulle ankomme kom det et tog inn på perrongen. Vi spurte noen hvilket tog det var, og fikk beskjed om at det ikke var vårt tog. Toget stod der en stund, og vi oppdaget at det var merket med strekningen vi skulle. Når vi da spurte noen andre om det var vårt tog fikk pipa en annen lyd. Vi løp langs det uendelig lange toget og fant til slutt vår vogn. Vi hoppet på og fant plassene våre. Men der lå det andre mennesker og sov. Vi stod der som spørsmålstegn, mens alle de andre passasjerene hadde en engasjert og høylytt diskusjon om problemet på tamil. En av damene forsikret oss om at det kom til å ordne seg, og sa at vi kunne sitte på hennes plass så lenge. Toget begynte å kjøre sakte ut av stasjonen. Vi var fornøyde med å i det hele tatt være på toget. Men plutselig snudde stemningen seg blant de som stod rundt oss, og de sa i kor: «Wrong train!». Mulighetene for å tenke seg om var små, ettersom toget allerede var i bevegelse. Vi spør desperat; er dere helt sikre?, og alle nikker ivrig. Så vi hopper av toget i fart, og ser det forsvinne ut av stasjonen. På en nokså tom perrong stod vi igjen med en følelse av å ha blitt utsatt for en effektiv måte å bli kvitt problemer knyttet til dobbeltbooking. Det var kanskje ikke feil tog allikevel?

Villupuram er en liten by med en stasjon. Klokka var halv tolv om kvelden, og vi visste ikke om det fortsatt gikk busser tilbake til Pondicherry. I 30 minutter satt vi på stasjonen i usikkerhet, eller egentlig med en slags sikker følelse av at vi ikke kom til å komme oss til Madurai! Vi forberedte oss på en natt på ladies restroom.

Men tolk aldri en inders hjelpsomhet i verste mening! Det viste seg at de på toget hadde rett. Vårt tog kom, riktignok noe forsinket, og konduktøren hadde våre navn på lista si. Sånn er India: komplikasjoner, språkproblemer, hjelpsomhet og forsinkelser. Men det går alltid bra til slutt!